Snøfangere skal hindre at snø og is raser ned. Takstige, gangbane og festepunkter brukes ved ferdsel og arbeid på taket. I Bergen må behovet vurderes for det enkelte bygget, også der snøperiodene er korte.
Snøsikring i Bergen — mindre snø, men våt og tung når den kommer
Snølast, vindlast, takhelning og tekking må inngå i vurderingen. At en adresse ligger ved kysten betyr ikke at snølast kan utelates. Snø og is kan dessuten utgjøre en rasfare selv ved korte snøperioder.
Marker inngangsdører, gangveier, fortau, balkonger og parkeringsplasser under taket. Beskriv hvilke takflater som vender mot dem. Dette gir fagpersonen grunnlag for å planlegge sikringen; antall snøfangere eller fester kan ikke avgjøres fra et oversiktsbilde alene.
Ved aktuell fare for nedfall må personer holdes unna området og en utfører kontaktes direkte. Tak24s forespørselsskjema er ikke en akuttjeneste.
Hva regelverket krever
DiBKs veiledning til TEK17 § 10-3 beskriver sikring mot nedfall. Den preaksepterte løsningen omfatter sikring i hele takets utstrekning når fallet er tilstrekkelig til snøras. Det er derfor ikke forsvarlig å anta at en kort snøfanger bare over døren er nok.
Hvilke krav som gjelder ved arbeid på et eksisterende bygg må vurderes ut fra tiltaket. Utføreren bør dokumentere system, dimensjonering og innfesting. I sameier og borettslag må bestilling og vedlikeholdsansvar avklares med styret før arbeidet starter.
Hvor trenger taket sikring?
Beskriv behovet for snøfangere, takstige eller annen taksikring.
Taksikring utover snø: stigetrinn, feieplattform og festepunkter
Snøfangere løser bare den ene halvparten. Den andre er å gjøre taket trygt å bevege seg på, og her er kravene tydeligere. Feieren skal ha forsvarlig tilkomst til pipa, og tilsyn og vedlikehold forutsetter at noen faktisk kan gå der uten å risikere fall. Det er dette som ligger bak begrepene stigetrinn, takstige, feieplattform og festepunkter.
Hva som trengs henger sammen med taktypen. På et bratt skifer- eller steintak i et eldre strøk er trinn opp til pipa og en plattform ved pipa ofte det som gjør tilsyn mulig i det hele tatt. På slakere tak kan festepunkter — kroker som en fallsikringssele hektes i — være det avgjørende, fordi selve gangen er håndterbar, men fallhøyden ikke er det. På plater og betongstein finnes egne innfestinger tilpasset materialet, slik at man ikke tråkker der tekkingen ikke tåler last.
Poenget er at feiing og tilsyn skal kunne gjøres uten unødig risiko. Mangler tilkomsten, er det ikke bare et komfortspørsmål — det kan bety at pipa ikke blir feid, eller at små takskader ikke blir oppdaget før de har rukket å slippe vann inn i undertaket.
Riktig montering — innfesting uten lekkasjepunkter
Alt som skrus fast gjennom et tak er et mulig lekkasjepunkt, og i en by der slagregnet driver vannet vannrett inn mot skjøter og gjennomføringer er det ingen teoretisk bekymring. En snøfanger eller sikringskrok som er festet feil blir raskt et sted der vann trekker inn. Derfor er montering det leddet som avgjør om taksikring er en trygghet eller et nytt problem.
Festet skal ta tak i den bærende konstruksjonen — lekter eller sperr — ikke bare i selve tekkingen. En snøfanger som henger i taksteinen alene gir etter akkurat når belastningen er størst, altså når det ligger tung, våt snø bak den. Plasseringen teller også: for langt opp fra takfoten, og fangeren slipper snøen forbi seg; feil avstand mellom braketter, og lasten fordeles ujevnt. Rundt hver gjennomføring hører det med beslag eller tetting som leder vann utenpå tekkingen, ikke inn under den.
Vurderingen er enkel å oppsummere: feil montering kan føre til både svikt og lekkasje. Den gir falsk trygghet samtidig som den lager hull i det som skal holde regnet ute. Det er derfor dette er arbeid der utførelsen betyr mer enn produktet. Snøsikring og taksikring er samtidig bare én bit av det samlede takarbeidet i Bergen, og henger tett sammen med tetting, beslag og jevnlig tilsyn.
Vanlige spørsmål
Er snøfangere påbudt?
Behov og krav må vurderes for bygget og tiltaket. Veiledningen fra DiBK beskriver sikring av hele taket når helningen gir rasfare; det kan være utilstrekkelig å sikre bare over inngangen. Se kravgrunnlaget i avsnittet over.
Hvem har ansvar hvis snø raser fra taket?
For en enebolig ligger ansvaret hos huseier, som skal hindre at snø og is fra eget tak skader personer eller eiendom under. I borettslag og sameier er dette normalt lagets eller styrets ansvar for fellesbygget. Hvordan det er fordelt i praksis bør avklares med styret eller utleier før vintersesongen, ikke midt i den.
Hva koster snøfangere montert?
Det lar seg ikke tallfeste generelt, fordi det som styrer prisen varierer mye: hvor lang strekning som skal sikres, taktype og helning, og hvor krevende tilkomsten er. Bratt, tett trehusbebyggelse som krever stillas trekker mer ressurser enn et lett tilgjengelig tak. Et konkret tilbud forutsetter at noen har sett taket.
Trenger flate tak snøsikring?
Et flatt tak må også vurderes for snølast, is ved kanter og sikker ferdsel. Behovet flyttes over på det andre: trygg tilkomst og sikring for dem som skal opp for å inspisere, rense sluk eller vedlikeholde. Snø som blir liggende og smelter ujevnt kan dessuten samle vann, så på flate tak er det avrenning og tilsyn som er hovedsaken, ikke ras.